Floden

Letra / Lyrics

Floden — Emma Steinbakken

Det renner en elv, en duvende flod gjennom livet mitt Jeg fylles av mildhet og fred når jeg vasser i sivet ditt Og hver gang jeg våger å bade i deg, blir jeg hel og ren Og jeg kjenner et lindrende lys gå gjennom marg og ben Jeg lurer jo på, hvorfor går jeg ikke mer for det? Hvorfor, hvorfor når jeg kjenner det gode du gjør med meg? Det kan nesten virke som om jeg prøver å unngå det Og jeg føler meg redd for nåden og gleden du skjenker meg Forunderlig, forunderlig Det finnes en brønn, en kilde til liv i min egen plass Kjærligheten er navnet og blikket blir klart ved det minste glass Og hver gang jeg våger å drikke av det blir jeg hel og ren Og jeg kjenner et lindrende lys gå gjennom marg og ben Jeg lurer jo på, hvorfor går jeg ikke mer for det? Hvorfor, hvorfor når jeg kjenner det gode du gjør med meg? Det kan nesten virke som om jeg prøver å unngå det Og jeg føler meg redd for nåden og gleden du skjenker meg Forunderlig, forunderlig Jeg vil trosse den motstand jeg har mot å ta imot det som er godt Det e'kke lurt å gå rundt å se etter det som jeg alt har fått Å, å, å, å Jeg lurer jo på, hvorfor går jeg ikke mer for det? Hvorfor, hvorfor når jeg kjenner det gode du gjør med meg? Det kan nesten virke som om jeg prøver å unngå det Og jeg føler meg redd for nåden og gleden du skjenker meg Forunderlig, forunderlig